En utforskende tilnærming

Munin Samfunnsfag har en visjon om at læring skal være elevsentrert, men også med fokus på nysgjerrighet, utforsking og dybdelæring. 

Først og fremst kan du tenke deg å se en film med en som har sett filmen fra før, kanskje flere ganger. Hvor spennende er det for den andre personen tror du? Kanskje er det slik med læring også, at hvis man har lest gjennom fagtekstene først så er det ikke så spennende å stille spørsmål rundt hvordan samfunnet fungerer? Lærebøker har en tendens til å slå fast sannheter, uten særlig rom for kritisk refleksjon. Det er selvfølgelig lettere å få svarene servert enn å tenke selv, men vi har stor tro på at tenking må til, og da må vi strukturere opp innholdet på nye måter. I praksis betyr det at vi har korte fagtekster, men kombinerer disse med aktuelle nyhetsartikler, tidslinjer, videoer, plansjer og ikke minst oppgaver.

Vi har et sterkt fokus på tilnærming gjennom å løse oppgaver. Da må man finne svar både på faktaspørsmål, slik at begrepene faller på plass og at man har noe grunnlag for videre diskusjon, men vi stiller også spørsmål ved ulike sider av hvordan samfunnet fungerer. Det er krevende, men vi tror at det samtidig kan være mer motiverende å finne ut noe selv og måtte ta stilling til ulike saker.  Det er nokså uvant for mange elever å jobbe på denne måten, og spesielt svake elever kan få problemer med å følge de store linjene - så læreren er, som ellers, den viktigste for elevenes læring. Læreren kjenner sine elever best, og er den som best kan tilrettelegge undervisningen. 

Å stille spørsmål er en viktig del av læringen, og ofte blir det gitt svar altfor raskt. Hvor mange spørsmål stilles i klasserommet ditt i løpet av en time? Hva med å starte med å skrive et spørsmål man ønsker å få svar på i løpet av undervisningsøkta? La elevene komme med spørsmål og argumenter, men svar ikke nødvendigvis på spørsmålene med en gang. Still heller nye spørsmål, som "hvorfor mener du at dette er riktig", "kan du komme med (flere) eksempler" eller "hva slags verdi har det for oss å vite dette". Det styrker dybdelæringen. Få elevene til å skrive ned sine refleksjoner og argumenter før de snakker, da må de tenke mer gjennom sine svar. La dem også formulere hva de har lært, og ikke nøy deg med bare en ting - la dem skrive ned 3-5 punkter. 

Vær også oppmerksom på at det er konseptene som er det viktige å lære. Som et eksempel kan man bruke begrepet demokrati. Først stiller man et spørsmål som kan være faktabasert, som hva betyr egentlig demokrati (svar: folkestyre), for deretter å stille mer konseptuelle spørsmål som; hva menes egentlig med folkestyre, hvordan kommer folkestyret til uttrykk i Norge, har flertallet alltid rett osv. Et annet eksempel er Den franske revolusjon. Her kan man selvfølgelig stille faktaspørsmål til hva dette egentlig var, men den viktige konseptuelle læringen handler om å forstå at store ulikheter i samfunnet fører til folkeopprør - ikke hvilket år den franske kongen og dronningen ble halshugget. Deretter kunne man trukket linjer fra Den franske og amerikanske revolusjon, og se hvordan disse erfaringene har ført til demokratiet vi har i Norge i dag. 

Artiklene kan bidra til å se saker fra flere synsvinkler, i tillegg til at innhold som er dagsaktuelt kan føre til at man ser relevansen til det man skal lære. De siste ukene har det vært mye fokus på å lære om Stortingsvalget i norske skoler, men hvis man ikke forstår demokratibegrepet og hvordan sakene de politiske partiene fremmer har betydning enten for den enkelte innbygger og/eller for verdensbefolkningen kan det være vanskelig å engasjere seg. Selv husker jeg fra egen skolegang hvordan jeg da syntes politikk var noe av det kjedeligste vi hadde, og hvordan vi måtte få tak i partiprogrammer og presentere hva partiene mente. For meg var det ganske meningsløst å bare presentere sakene, vi hadde aldri fokus på hvorfor sakene var viktige - vi skulle bare gjengi. Dessverre ser jeg tidvis at dette også skjer i dag, men jeg ser - takk og pris - også eksempler på flott undervisning som skaper bevisste og reflekterte elever. Uansett håper vi at vår tilrettelegging av innhold skal hjelpe til med det sistnevnte.